3.3 KiB
Helseberedskapsloven § 2-4 - Beredskapsregistre
Lovtekst
"Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan etablere registre med helseopplysninger for å håndtere beredskapssituasjoner. Slike registre kan etableres for å gi oversikt og kunnskap om utbredelse, årsakssammenhenger og konsekvenser ved miljøhendelser, ved mistanke om utbrudd av sykdom relatert til eksponering for helseskadelige miljøfaktorer og ved andre typer kriser og beredskapssituasjoner."
(Fra FHI-RETTSLIG-GRUNNLAG.md)
Implikasjoner for FHI
Fullmakt til å etablere beredskapsregistre
FHI kan (ikke "skal") etablere midlertidige registre ved:
- Miljøhendelser: Forurensning, kjemikalieutslipp, stråling
- Sykdomsutbrudd: Mistanke om utbrudd relatert til miljøfaktorer
- Andre kriser: Naturkatastrofer, terrorhendelser, pandemier
Formål
Beredskapsregistrene skal gi:
- Oversikt: Kartlegge omfang av eksponering
- Årsakssammenhenger: Identifisere hva som forårsaket hendelsen
- Konsekvenser: Dokumentere helseeffekter over tid
- Kunnskapsgrunnlag: Informere beredskapstiltak
Når kan FHI etablere beredskapsregistre?
Terskelen for etablering:
- Beredskapssituasjon: Det må foreligge en ekstraordinær hendelse
- Nødvendighet: Registeret må være nødvendig for å håndtere situasjonen
- Proporsjonalitet: Inngrepet må stå i forhold til behovet
Eksempler på bruk:
- Pandemi: Register over smittede, eksponerte og vaksinerte (som under COVID-19)
- Kjemikalieutslipp: Register over personer i utsatte områder
- Bioterror: Register over eksponerte personer
Forskjell fra ordinære registre
| Aspekt | Ordinære registre | Beredskapsregistre |
|---|---|---|
| Varighet | Permanente | Midlertidige |
| Hjemmel | Forskrift fra Kongen i statsråd | Etableres av FHI direkte |
| Formål | Overvåking, forskning | Krisehåndtering |
| Prosess | Lang forskriftsprosess | Rask etablering |
Databehandling
Beredskapsregistre kan inneholde:
- Personidentifiserende opplysninger
- Helseopplysninger
- Eksponeringsdata
- Geografisk informasjon
Behandling uten samtykke: Beredskapsregistre kan behandle opplysninger uten samtykke når det er nødvendig.
Varighet
- Registeret er midlertidig
- Oppheves når beredskapssituasjonen er over
- Opplysninger kan overføres til permanente registre hvis det er hjemmel for det
FHIs ansvar
FHI må sikre:
- Rask etablering: Kunne opprette registeret raskt når behovet oppstår
- Sikkerhet: Beskytte opplysningene mot uautorisert tilgang
- Avvikling: Avslutte registeret når krisen er over
- Informasjon: Informere befolkningen om registeret
Eksempel: COVID-19-pandemien
Under COVID-19-pandemien brukte FHI denne hjemmelen til å etablere:
- BEREDT C19: Register over koronasmittede
- Vaksinasjonsregister: (SYSVAK ble utvidet, men dette er et permanent register)
- Eksponeringsregister: Smittesporing
Relasjon til andre bestemmelser
- Folkehelseloven § 25: FHIs generelle beredskapsansvar
- Smittevernloven § 7-9: Smittevernberedskap
- Helseregisterloven § 8: Hjemmel for permanente registre
Hjemmel: Helseberedskapsloven § 2-4 Lovdata: NL/lov/2000-06-23-56